Visualisering
Ikke tenk på en gul ball
Langt de fleste av oss har nå et indre bilde av en eller annen gul ball som vi prøver å ikke skulle ha der.
Et par betraktninger...
Min oppgave og tanke er at vi går på samme sti, vi er sammen en liten stund av et mangfoldig liv, der min oppgave er å bistå deg i din egen selvhjelp.
Mental trening og kontakt med ukjente følelser kan sammenlignes med å havne i dårlig vær på fjellet.
Har du liten erfaring med uvær, manglende kunnskap om utstyr og klær,
hvordan du reagerer under press, vil det hele kunne oppleves som ganske skummelt.
Du kan bli redd, kald, ta mindre lure beslutninger og kanskje få en skade.
Neste gang noen inviterer med til tur vil du muligens takke nei og holde deg unna, eller overkompensere med å velge en enklere (og kjedeligere) rute, samt pakke deg for godt inn.
Det du trenger å tillegne deg er tiltrekkelig kunnskap og erfaring til å være ute i dårlig vær; kjenne vinden bite i kinnene, leve livet, bli våt, sliten og kald. Men vite hvordan bli varm og utvilt igjen, det er disse kontrastene som gir livet energi.
All trening bør ha progresjon, men min erfaring er at mennesker er mer robuste følelsesmessig enn vi normalt tillegger dem, så lenge man er ærlig og redelig.
En vandre historie...
En mann gikk å leste i en avis i en større by, grunnen forsvant under føttene hans og han falt ned i et mange meter dypt hull og vann dekket han til skuldrene. Han ropte og skrek for å få oppmerksomhet. Noen kikket ned i hullet og skyntet seg bort. De følte seg ubehjelpelige. Noen kastet ned en bøtte så han kunne samle vann i den, en annen kom med mat og drikke og tørr lue. En troende kom å sa at bønnen ville hjelpe og han ville be. En healer kom og ville tenne lys og røkelse. Så kom en person som hørte ropene og hoppet ned i hullet, ned til mannen."Er du idiot, nå er vi to stykker som ikke kommer opp!" sa den forulykkede frustrert.
"Nei, " sa den nye. "jeg har vært her før, jeg kjenner veien ut"