New Age
Allerede i 1975 var jeg på min første 10 dagers retreat. Jeg var 14 år og med min mor som hadde oppdaget et kreativt mangfold. Det var ingen barn med og jeg var eneste ungdom. Vi var på skandinavisk samling i humanistisk pedagogikk og psykologi. Vi var mange, vi fylte hele skolen, lå i tette rader i gymsaler og vi valgte kurs og foredrag ut fra en overveldende kurs-meny. Fornuftig nok valgte mor for meg.
Dette var mitt første møte med spontan dans, meditasjon og makrobiotisk kosthold. Jeg observerte fremmedartede kurs der kursnavnene nå er glemt, blant annet noe som måtte ha vært qigong men den gang bare så hinsides spesielt ut. Stupehodesang var skremmende. Det som dog satt seg fast i minnet som uslettelig var de som gikk på kurs i total orgasme.
New Age 1975...Det var en sjokkerende start.
Jeg erfarte at New Age bevegelsen hadde skremmende elementer. En del av det jeg observerte kjentes uansvarlig, noen snakket til seg selv, de favnet trærne og trøstet buskene. Det ble sunget healende sanger for skogens dyr med stupehode sang mens andre hadde seg åpenlyst overalt og hvor som helst.
Jeg likte ikke frodige furer på 45 som skvatt rundt med løs buk og hengepupper, ei heller mennene med fritthengende bjeller effektivt opptatt i kjøkkentjeneste sjonglerende mellom serveringsbord og vegetarburgere.
Heldigvis var nakenhet i vår familie praktiserte naturlig og
ikke som et ledd i selvrealiserende behov. Jeg hadde ikke sett alt før,
men jeg hadde vett nok til å gå vekk fra uvante situasjoner og jeg var
gammel nok til refleksjon.
Vær skeptisk i denne jungelen, i New Age finnes det skadedyr.
Dette var konklusjonen jeg trakk etter en lang, innholdsrik og ekstrem uke.
Noe av det jeg lærte hadde jeg alltid kunnet. Det var å nå alfanivå på kort tid under meditasjon. Jeg bare viste ikke at det var det jeg drev med.
Skepsisen ledet meg lenge bort fra de fleste personer og kursholdere innen New Age. Jeg leste mye og vurderte det ut fra mitt ståsted.
Som tenåring studerte jeg alt jeg kom over av håndanalyse og en del tarot. Jeg så all verdens skumle hendelser og ulykker i alles hender og i alle tarotlegg. Jeg samarbeidet med en venninne som var svært aktiv i astrologi. Jeg hadde ut av kroppen opplevelser og jeg kunne se skygger rundt folk. Jeg syntes det var skremmende og ubehagelig. Jeg så meg selv litt i fugleperspektiv og jeg syntes jeg var litt på villspor fra den nøkterne siden i mitt vesen. Et av disse forundelige møter med englevesner gjorde at da jeg var ca 21 valgte jeg å legge alt som hadde med New Age på hylla.
Det gikk noen år før jeg igjen ble aktiv på i den alternative vei. Jeg drev med en selvforsvarsidrett som søkte erfaring også gjennom meditasjon og østlig filosofiske tanker. Jeg kom igjen bort i tahi chi og yoga. Jeg var tryggere på eksistensen av dimensjoner utenfor det fysiske.
Aktiv søkende
Omlag 1990 begynte jeg å ta opp igjen tarot og kiromanti. Jeg bruker det nå som inspirasjoner i en samtale.
Jeg søkte i flere former for selvutviklingskurs og retninger innen New Age. Jeg lette etter mitt ståsted, min tilhørlighet.
I 1996 kom jeg i kontakt med Sheng Zhen Wuji Yang Gong og traff Teacher Li. Jeg viste at jeg ikke behøvde å lete mer. Jeg hadde funnet den skolen der jeg kunne feste mitt anker. Dette var en filosofi som sa ja takk til alt menneskeskapt og skille mellom rett og galt ble privat.
Det er jeg som individ som skal utvikle meg i lys av en kjærlig livskilde. Jeg følger mine trinn, filosofien kan inspirere meg, men ikke regelbinde meg. I Sheng Zhen er det ikke mulig å feile. Her var det ikke snakk om å endre og ta bort noe i livet, men kun tilføre en liten ting til... Universell kjærlighet.
Min vei er mitt liv. Intet liv er likt, men mye er menneskelig. Aksept av det menneskelige er viktig for meg.
